Tag Archives: Jotunheimen

TrondCamp + HighCamp 2011

IMG_0353

 

Sånn ble det:

IMG_8029Lørdag: Store Smørstabbtind (2208)
Søndag: Steindalsnosi (blæh) (2025)
Mandag: Dyrhaugsryggen
Tirsdag: Steindalsnosi (2025)
Onsdag: Fri
Torsdag: Lauvnostind (1970)
Fredag: Steindalsnosi (2025)
Lørdag: Loftet (2170)

 

Litt rare forhold i Hurrungane i år – supermilde dager og kalde netter som følge av skyfri himmel og massevis av sol gjorde at B-menneskene virkelig kunne kose seg. Vi var ikke i gang før 12:30 en eneste dag, mener jeg å huske. På formiddagene var spesielt nordsidene så knallharde at jeg flere ganger tok frem stegjerna, mens nedkjøringene ga slatters i knærne og ønske om langt skarpere stålkanter enn det som normalt trengs til vårsesongen.

 

 

 

 

 

IMG_0303

Men – ettermiddagsnedkjøringene var finfine. Vi fant tilogmed en ny renne fra Lauvnostind ned i Ringsdalen, som nå heter Tresfjord-renna (siden han duden vi hadde med oss som aldri hadde kjørt bratt før dette kom nettopp fra Tresfjord. Det var enten Tresfjord-renna eller Lars-renna, og førstnevnte høres langt mer rædical ut.)

Ellers kan jeg anbefale å ta etpar dager (eller 5) i relativ ensomhet før HighCamp-sirkuset begynner. Gjorde godt for både kroppen og sjææla.

Selve HighCamp fortonte seg ca som det pleier, med unntak av at vi i år innførte egen “venners-vennerscamp”, og endte opp med å bli ca 30 stk som bodde relativt tett sammen. Just add red wine for fun!

Takk for i år til nye og gamle venner, snakkes på Stryn!


IMG_0412

 

IMG_8030IMG_8131IMG_0326

Store Smørstabbtind (2208): Great success!

IMG_0247Bomturer hører med til toppturlivet. Drittvær, drittsnø eller drittkropp. I fjor forsøkte vi oss på Store Smørstabbtind uten helt å vite hva man gikk til. Turen var fin nok den, men brattkneika var uggen å komme seg opp på snowboardstøvler.

For min del blir det sånn at “Der skal jeg pinadø opp en gang!”, det blir nesten morsommere når man av en eller annen grunn hadde et mislykket førsteforsøk. I tillegg fristet rennene ned mot Leirbreen langt mer enn den mer fjellski/kvikklunch-aktige turen tilbake samme vei man går opp, og til det trengte jeg litt raffere selskap enn jeg hadde i fjor Smile.

IMG_7946

Så, lørdag var dagen. Varmt, ikke en sky på himmelen og helt vindstille. Litt mere snø enn i mai i fjor, faktisk. Der jeg i fjor satte meg fast og kom meg hverken opp eller ned hadde jeg i år stegjern og isøks og kunne labbe ganske behagelig opp. En viss porsjon høydeskrekk sitter fortsatt i. “Har du høydeskrekk? Seriøst? Merkelig valg av fritidssyssel”, sa Gunnar midt i brattkneika.

Utsikten fra toppen var akkurat så nydelig som den skulle være, og rennene ned mot breen var litt mer steinete enn vi håpte, men ikke verre enn at det gikk. Splitboardet mitt fikk dog noen nye “krigsskader” – sorry bud.

IMG_0240
Gunnar og Store Smørstabbtind. Vi gikk opp ryggen fra venstre i bildet.

IMG_0251IMG_0262IMG_0263

Lasse ser seg tilbake og smiler lurt mens han tenker på hemmelig-pilsner i bilen.

 

Snøen nede på breen var faktisk rask nok til at vi nesten kom oss til Krossbu uten et eneste stavtak. 100 meter med spasering tålte vi etter en så digg dag Smile

IMG_7945IMG_7950

Utsikt sørover fra toppen. 2000-metere ann mass!

Overraskelses-bonus: Lasse sin 6-er med bayer hadde holdt seg kjølig hele dagen!

IMG_7959
Lasse har sine fineste klær på, og festen er i gang.

IMG_0242-Edit

Sånn ble det altså. Samlet tropp ned fra toppen, og så litt forskjellige linjevalg lenger nede. Neste gang dreier vi litt ski høyre og får med oss henget ned på breen i bunn også.

God Påske, Hurrungane!

RingstindeneDet skjer hvert eneste år: Det blir vår, man drar Turtagrø, og så sitter man på utsiktspunktet på vei opp til Sognefjellet og lurer på hvorfor i all verden man ikke tok turen før. Veien opp til hotellet er jo åpen hele vinteren. Så kommer man på at det HAR jo vært en ganske fantastisk sesong likevel – og alt er i grunn greit.

Påskefeiring på Turtagrø hotell er forresten ganske rafft. Massevis av telt-gjester, og en hel del hotell-gjester. Sistnevnte går rundt i skjorte og/eller høyhælte sko på kvelden, mens vi andre går rundt i gore-tex og solbrent nese. Men begge deler er helt greit!

Vi kom opp i 9-tiden på fredag kveld, til solnedgang og stas. Lørdag ble tilbrakt med kosetur til Lauvnostind (1970 moh-ish), og søndag likeså (siden jeg klarte å glemme stavene mine der oppe Sad smile ). Tørt i lyngen, vi tente bål og grillet burgere og så soloppgang og solnedgang fra teltåpningen og alt var rett og slett så perfekt som det bare kan få blitt. Bortsett fra det med stavene da. Er det en ting jeg kommer til å savne når jeg bosetter meg i Møre og Romsdal et sted, så er det Sognefjellet!

Fine kvelden
Fredag kveld dro vi rett opp til utsiktspunktet. Dyrhaugsryggen midt i bildet har kanskje litt mindre snø enn vanlig, men ingen henger med leppa av den grunn.

Camp Hoss + Trondster
Når man er så sære som jeg og Bård, så er det lov med hvert sitt telt. Morgensol over Lauvnosryggen bak. Kaffen er klar.

IMG_7900
På vei opp til Lauvnostind fant vi denne finfine teltcampen helt ytterst i Ringsdalen. Midte og Store Ringstind i morgendis danner bakgrunnen. Fint, hva?

06:28: Sunrise!

Splitboard-tur til Eidsbugarden og Galdebergstinden (2079)

Falketind stikker opp gjennom tåka på vei over TyinPlanen var like enkel som den var genial: Bruke siste rest av søndags-stormen til å kite fra Tyin til Eidsbugarden, plukke en topp dagen etter, og så kite tilbake. Vel. Skjebnen ville det annerledes. Vinden løyet før yr-mannen rakk å snu seg, og jeg var stuck midt på Tyin (vannet) med null vind, tung sekk, overvann og mangel på solkrem. Og istedenfor turski, som de fleste andre rundt meg hadde valgt som verktøy, hadde jeg splitboard. Begynte å labbe.

 

 

Jeg tenkte at “Nå Trond, nå er du Norsk!!" Bortsett fra at anorakk-folket så rart på han rare fyren med rosa lue, skrikende grønn bukse, et middels boliviansk flyttelass på ryggen og noen rare planker på beina som så ut til å ville alle mulige veier bortsett fra fremover. Dem om det.

Etter 2,5 timers taktfast gange var snowboardstøvlene gjennomvåte av overvann som av og til rakk meg til leggene, og nesen rød. Men en sjukt fint tur var det lell. Jørgen møtte meg på Tyinholmen, og vi fortelte flyttelasset mellom oss. 40 min senere ble jeg kommandert ned i campingstol og utlevert øl, kake og appelsin. Himmel.

IMG_0213IMG_0215

Kidsa leker i snøen, mens de voksne drikker øl. Life = good

IMG_0162

Dagens siste solstråler over Galdebergstinden

Dagen etter var det Bygdin (vannet) som skulle forseres. Iallefall de 4 kilometrene fra Eidsbugarden til foten av Galdebergstinden, dagens mål. Vi suste ned den lille bakken, forbi vårkåte ryper, en DNT Ung-camp, og noen intetanende generelle telfolk i gnistrende soloppgang. Eller, ski-folket suste. Med splitboard i ski-mode i nedoverbakke på morgenfrost ble min fart mer “lunting”.

IMG_0165IMG_0166

 

Iallefall, til foten av fjellet kom vi, og banning ble byttet ut med feller. Herfra: Oppoverbakke. Det kan jeg fikse. Dette er splitboarderens “home turf”. Earning those turns. ca 3 timer senere stod vi på toppen, og nøt utsikten over Bygdin, Bitihorn, Eidsbugarden, Falketind og tusen andre saker og ting som har gitt navn til fjellstøvler og ski. Så: Tåke. Og snø. Heldigvis var det mildt, så vi bare ventet en stund. Til det tyknet skikkelig.

IMG_0170

Cirka halvveis = sjokolade-pause og fjell-skrøner. Det var mye brattere før i tida, osv.

Så satte vi utfor, og tok det MEGET med ro til vi kom under skylaget. Derfra var det fryd, gammen og våt snø til vi var nede ved vannet igjen. Jørgen tok bilder. Vi smilte om kapp. Så den endeløse spaserturen over Bygdin tilbake til Eidsbugarden. Jeg sendte etpar skigutter i forveien og ble servert lokal pilsner før jeg hadde rukket å ta av meg splitboardet da jeg kom frem. Heaven.

IMG_0171IMG_0172

IMG_0176

Jørgen på vei opp fra Galdeberget til selve Galdebergstinden.

 

IMG_0177IMG_0185

IMG_0180
Jørgen på vei nedatt. Fine fjellet. Bygdinvannet langt der nede.

 

IMG_0186IMG_0188

 

Neste dag meldte yr 5 m/s, og jeg tenkte at det var brillefint. Til jeg nok en gang stod på Tyinholmen i vindstille og nok en gang måtte slenge flyttelasset på ryggen og spasere hjem. Overvann som faen. Klissvåte ullsokker. Gnagsår. Rød nese. Akkurat som påsken skal være, mener noen. Colaboks fra Jokeren i Tyinkrysset er definitivt inne på topp-10 lista.

IMG_0191

Flyttelasset: ABS-Sekk full av klær og diverse, Kite, trapes, isøks, hjelm, u get the idea.

IMG_0192

Tyin på tvers er en prøvelse for tålmodigheten, solfaktoren og ipod-batteriet.

 

IMG_0195IMG_0196IMG_0197

Guri Gonzales venter på meg. Med aircondition og tørre søkker. True love.

 

Hvis du fortsatt lurte: Splitboard er DEFINITVT et oppover/nedover-verktøy. Skal man bortover bør man enten tenke seg om to ganger, eller investere i langrennski og pulk. Bortsett fra det: Jekla fin tur!!

God påske da dere! Get out there!

Tyin til Eidsbugarden osv